En uvanlig idé er blitt virkelighet

3.12.2019

Skrevet av:

Susanne Aanensen

Nyhetsbildet i Norge og Europa flommer over av migrantstrømmen. Det er høsten 2015. Det store spørsmålet på alles lepper er: Hva gjør vi med disse?

Ett år tidligere, høsten 2014, sitter Jan Kjosavik, i det nesten nye funkishuset i bydelen Hånes utenfor Kristiansand og ser utover Topdalsfjorden. Idet han våkner etter en god natts søvn, kommer plutselig en vill idé inn i hodet hans; vi som familie skal starte et bokollektiv for innvandrere! Like raskt som idéen dukker opp, ønsker han å forkaste den. For hvem kan vel foreslå noe slikt for kone og to døtre tidlig i tenårene? Og hvor gjennomførbart er det?

​Jan er en positiv mann og tenker at det kan jo ikke skade å nevne det for kona i hvert fall. Til hans store overraskelse kommer det et nesten umiddelbart «Ja, det gjør vi» fra Monica, når han deler dette med henne. Jentene er også åpne for tanken.

Så da migrantene kom i 2015 og 2016 var prosessen, med å få i gang bo- og integreringssenteret for innvandrere, allerede i gang. Familien Kjosavik solgte huset sitt og flyttet selv inn i en av leilighetene i Tordenskjolds gate, midt i sentrum. Der bodde de mens resten av leilighetene og fellesområdene ble pusset opp. Samtidig ble det laget en avtale med kommunen om tildelingsrett på plassene i bosenteret.

Bofellesskapet har nå vært i drift siden høsten 2016. Familien Kjosavik trives, men innrømmer lett at det daglig er utfordringer og gleder hånd i hånd. Når fem av 14 i et bofellesskap er norske og resten er innvandrere fra forskjellige land, blir det mye nytt å forholde seg til. Det er ulik kultur, språk, oppdragelse og religion.

Mange har lurt på hvorfor en familie som Albertine, Adele, Monica og Jan Kjosavik har valgt en slik bosituasjon. Reaksjonene fra folk flest er variable, ofte med en undertone av beundring og en viss uforståelighet. I møte med Monica og Jan er det to ting som fremstår som grunnleggende drivkrefter; deres tro på Gud og en overbevisning om at alle mennesker er like verdifulle.

Det er nok ikke tilfeldig at flyktninger ønsker å bo i et bofellesskap med familien. Der blir du møtt med åpne armer, et varmt smil og en kommentar som: «Så hyggelig å se deg!» Det er godt å kjenne mennesker som Monica og Jan. De tilbyr både praktisk hjelp og vennskap i alle livets faser. Det er ingen tvil om at hjerterommet er stort hos både Monica og Jan, som velger å bo i et slikt bofellesskap 24/7, 365 dager i året.

Dette er første del i livshistorier om familien som startet Shelter.

Foto: David Åkerlund Foss, Terje Gustavsen, Shelter, Dagen

No items found.
Abonner på vårt nyhetsbrevBli SheltervennLes mer om Shelter