Allerede lenge før jeg møtte Jan og Monica, og før Shelter var etablert, hørte jeg om dem fra flere hold. Jeg hørte om visjonen deres og livsvalget om å flytte inn i et flerkulturelt fellesskap.
Jeg kjente at hjertet mitt banket ekstra, og det trigget min lengsel - og pasjon for å være en del av noe lignende.
Jeg har alltid vært drevet mot mennesker fra andre kulturer og trives i mangfoldige miljøer. Jeg blir rikere som menneske i møte med dem som har en annen bakgrunn og erfaring i livet.
Jeg har vært flyktningvenn flere ganger og noen av dem har blitt livslange vennskap.
De siste årene, fra 2014- 15, har jeg fått del i mange, ulike flerkulturelle fellesskap i vår by. Jeg har knyttet nye kontakter med mennesker fra ulike deler av verden, særlig Midt-Østen. Det åpnet en mulighet for meg, til flere ganger å bli med til Nord Irak. Der bidro jeg med opplæring og traumebehandling rettet mot Yatzidi kvinner som er kommet ut av IS fangenskap etter folkemordet mot dem i 2014.
Dette ble et vendepunkt for meg, og via andre ledet det meg til kontakt med Shelter. Jeg fikk være med på maledugnad før innflytting i Shelter i 2016. Allerede da kjente jeg at jeg fikk være med på noe stort. En sterk følelse av samhold og felles forventning.
Siden da har jeg vært med som frivillig og sittet rundt fellesbordet både inne og ute. Det er en helt spesiell stemning på Shelter. Jan og Monica bidrar til det med sin åpne og rause inkludering av alle, og en kjærlighet som kjennes lenge etter vi har gått ut døren.
Da jeg ble spurt om å være med på å drive kvinnegruppen, var det lett å si ja. Det ble en naturlig fortsettelse av arbeidet jeg hadde tatt del i blant Yatzidi kvinner i Irak. Jeg er så imponert over flyktning/innvandrer kvinner og hvordan de mestrer sin skjebne og lever sine liv. De bærer sine barn og sine familier. De bidrar i stor grad til å «redde verden». Det å få være med på å styrke kvinner, myndiggjøre dem og å hjelpe dem til bedre integrering i det norske samfunnet, er en stor ære. De lærer også meg mye, og jeg opplever at jeg vokser som menneske i møte med dem.
Jeg tenker at meningen med livet er å bygge fellesskap og å øve oss i å elske hverandre på tross av ulikheter og motsetninger. Mer enn noen gang er dette aktuelt. Shelter er et sted og en arena for nettopp dette.
Shelter gir meg håp for fremtiden!
