Noe av det vanskeligste og viktigste som innvandrere møter når de kommer til Norge, er språket. Norsk er et vanskelig språk å lære. Noen er motiverte og tenker at jeg må kunne språket for å bli integrert og få meg en jobb. Mange har så store utfordringer i livet at norskspråket og integrering kommer lenger ned på prioriteringslista. Jeg møter mennesker som har flyktet fra krig og som skal bygge opp et helt nytt liv i en ny kultur og samfunn langt hjemmefra. Mange trenger å lande først.
Akkurat nå har vi norskundervisning for ei dame på Shelter,6 timer hver uke. Kurset er grunnleggende norsk. Det er uttale, begrepsinnlæring, enkel grammatikk og språkforståelse. For hver uke ser vi fremskritt.
Å følge en person så tett i å mestre nye ord, sette sammen setninger og å bli forstått på norsk, er magisk. Det er godt å se når språkkodene knekkes. Samtidig får vi en helt ny type kontakt gjennom språkinnlæring. Det ligger en grunntone av takknemlighet og motivasjon i samspillet mellom oss. Vi kan kommunisere på nye måter når vi snakker norsk sammen.
Det er mange som har tanker om at innvandreres norskkunnskaper bør bedres. Det er altfor høy arbeidsledighet blant gruppen og noe skyldes sikkert norskkunnskapene.
Her kommer enkle tips til å være en del av løsningen:
Det er viktig å få erfaring i å snakke norsk. Derfor spør jeg alltid flyktninger om hvor mange norske venner og kontakter de har. Den viktige hverdagssamtalen, hvor venner samtaler eller i hverdagen hvor en snakker med kassadama eller bussjåføren, er nok essensielt for at norskinnlæringen skal blomstre.
I Shelter har vi grupper og aktiviteter hvor samtalen er viktig. Vi legger vekt på trygge relasjoner med mange gode samtaler rundt matbordet, over strikketøyet eller på tur. Inviter gjerne noen med på gruppene eller finn ut hva slags tilbud som finnes i nærmiljøet ditt.
Tette og trygge relasjoner er en forutsetning for at mennesker skal ha lyst til å prate og dermed utfolde seg språklig. For det er nettopp gjennom dialog og samspill at vi støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening.
Å være lydhør er en av mine største utfordringer, i møte med mennesker som ikke snakker mye norsk. Jeg ser at der jeg klarer å være tålmodig og vente litt på svar, er det mye mer å hente. Språket tas i bruk og det blir dialog.
Fem råd om språklæring:
1. Bli godt kjent og spør om deres interesser.
Gjør du det, vil personen sannsynligvis ønske å være i dialog med deg fordi dere da alltid vil ha noe å snakke om.
2. Viderefør det personen snakker om.
Da er du med på å holde samtalen i gang.
Å stille spørsmål for å få personen til å fortelle mer eller utdype samtaletemaet, er én måte å videreføre samtalen på.
En annen måte kan være å bringe inn nye ord eller ny kunnskap om det dere allerede snakker om.
3. La personen få høre mange, nye ord.
Når du anvender et vidt ordforråd i samtaler, bidrar du til å utvikle et rikt og variert ordforråd. Det gjør at de forstår mer av det som foregår i omgivelsene sine. Dessuten er det å kunne mange ord viktig for å klare å uttrykke seg presist og nyansert. Når man kan mange ord, er det også lettere å lære seg nye ord.
4. Ikke forenkle språket ditt for mye.
Et forenklet språk kan faktisk bli for enkelt, og da skjer det ingen språklæring. Personen trenger å høre et språk som krever at de må strekke seg litt ekstra både for å forstå, men også for selv å være aktive.
5. Bruk enhver anledning i hverdagen til å samtale.
Gjør du det, har du alltid en språklæringsarena tilgjengelig. Da trenger du ikke å sette av tid eller planlegge for språklæring. Samtalen behøver heller ikke være lang for at den skal ha betydning. Øv deg på å se etter og bruk de mulighetene som byr seg til å snakke.
Foto: Dan Borge