Når vi blir kjent med menneskene som bor i Shelter, har de ofte en historie om flukt. Samer og Rehab forteller her sine historier i en serie om Livshistorier.
Her er deres flukthistorier:
«Vi har en sønn på 24 år som heter Moaz og bor i Østerrike.» Han flyttet fra Syria til Bosnia i 2015 for å studere. Han var 18 år den gang. Han er nå sivilingeniør. Mens han var i Bosnia, flyktet vi og kom til Norge. Etter studiene prøvde han å komme seg til oss i Norge.» Han ble fengslet på veien i Østerrike og avga fingeravtrykk. Han reiste videre og ble gjenforent med foreldrene sine i Shelter. Men Moaz måtte returnere til Østerrike alene.
«Han skulle til oss i Norge etter studiene og kom først til Østerrike. Politiet fengslet han og han avga fingeravtrykk. Dermed måtte han bo i Østerrike. Sånn er reglene. Han går på skole og jobber i restaurant.» Rehab er oppgitt over reglene som forhindrer henne i å være sammen med sin eneste sønn.
Hun forteller også om sin og mannens flukt:
«Vi flyktet til Norge i 2018. Vi reiste fra Damaskus til Aleppo og videre til Idlib og over grensen til Tyrkia og til Hellas. Vi gikk hele veien til Hellas og fløy fra Hellas til Norge. Vi hørte mye bra om Norge. Vi så videoer på Youtube og synes menneskene så hyggelige ut der. Der er det frihet og likestilling.»
Rehab og Samer reflekterer over forskjeller:
«Kulturen i Norge er veldig annerledes. Kvinnene i Norge har likestilling. Når barna blir 18 år, bestemmer de selv om de vil bo med familien eller ikke. I Syria bor man med familien til man blir gift og kan ikke ha sex før ekteskapet. Religion er også forskjellig, i Syria er religion viktig, de fleste er muslimer, men også noen er kristne. I Norge er ikke religion så viktig i samfunnet. Det er veldig mange som ikke har en religion her. I Norge tenker mange at ikke Gud fins. Det er forskjellig.»
Tilbake til flukten:
På flyplassen i Hellas fikk de id kort av smuglerne. Samer fikk gresk id kort og Rehab fikk italiensk. Samer kom i gjennom kontrollen fordi han snakket gresk etter å ha bodd 10 år i Hellas. Men Rehab ble stoppet. Hun snakket ikke italiensk. Han så henne bli stoppet, mens han kom i gjennom. Hva skulle han gjøre? Samer så Rehab ble stoppet. Skulle han gå tilbake og være med henne?
Etterpå snakket de på telefon og Rehab sa: «Politiet tok meg!» Hun ble veldig redd. Og gråt mye.
De hadde bestemt seg for at hvis en av dem ble stoppet, skulle den andre komme seg til Norge. Men det var vanskelig for begge. Hun prøvde flere ganger og etter to måneder klarte hun det.
Samer meldte seg for UDI i Oslo. Så ble han sendt til Råde asylsenter og gjorde asylintervju. Intervjuet varte i 6 timer med pauser.
«Etter ti dager ble jeg sendt til Hønefoss transittmottak. Der ble jeg i 4 måneder. Etter en stund kom også Rehab dit og vi ble gjenforent. Vi ble sendt til asylmottak i Ulsteinvik. Vi kom til Norge i 2018 og 29.april 2019 kom vi til Ulsteinvik. Etter 6 måneder i Ulsteinvik, ble mottaket der stengt og vi ble overført til Kristiansand i mottak. Vi begynte på norskopplæring på Kjøita.»
«Etter to måneder, den 5.november 2019, fikk vi oppholdstillatelse. Jeg var veldig stressa før vi fikk ok fra UDI. Stresset setter seg i kroppen. Vi følte det som ett stort fjell på skuldrene og da vi fikk opphold forsvant fjellet ned.» Samer viser med kroppsspråk hvordan bekymring og stress slet på kroppen og hvordan livet ble lettere da avgjørelsen kom.
«Vi var veldig glade. Vi lagde stor kake som vi tok med på skolen og alle ansatte og elever fikk smake. Det var fest!»
De fikk Søgne kommune og 17. juli flyttet de til Vedderheia i Søgne. Bussforbindelsen til Birkelid skole var vanskelig og i 1 år pendlet de. Det var utfordrende for de måtte vente i 40 minutter hver gang på korresponderende buss. De opplevde kulde, vind, regn og snø. «Mr korona» gjorde også livet vanskelig og de fikk hjemmeskole.
Rehab forteller om livet i Søgne:
«I Søgne ble vi kjent med Nora og mannen hennes. Hun var på biblioteket i Søgne og hun snakker litt arabisk. Jeg ble også kjent med Else og moren hennes. Else var læreren min og moren til Else kom en dag hver uke tll skolen for å hjelpe oss å lese. Vi fikk også arabiske venner som vi ble kjent med på skolen. I Vedderheia var en norsk familie (Anja og Alex) som hjalp oss flere ganger, de var veldig hyggelige og snille.»
Etter hvert ble det kommunesammenslåing og Birkelid skole ble stengt. Samer og Rehab ble flyttet til Kongsgård skole på Lund i Kristiansand.
Samer snakket med vennen sin Malik, og da fortalte søsteren hans, Entessar, om Shelter. Søsteren kjente Monica som hadde kvinnegruppe på Shelter og Roqiya som hadde bodd på Shelter. Entessar formidlet kontakt med Monica og de fikk se leiligheten og leie den.
«Vi visste ikke så mye om Shelter før vi flyttet inn. Entessar fortalte litt om fellesmiddag og turer og fellesskapet. Vi har bodd i Shelter i to år nå. Det er viktig å snakke norsk og det har vi blitt flinkere til her. Monica og Jan er også viktige personer for oss. De har lært oss mye. Vi er veldig glade for å bli med på mange forskjellige aktiviteter og turer. Vi er sosiale og liker å snakke med mennesker.»
Nå har høsten og hverdagen startet og Samer har begynt på norskkurs og Rehab er tilbake på grunnskole.